Om diabetes

Diabetes er en sykdom der kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet som produseres virker for dårlig. Insulin er hormonet som er nødvendig for å omdanne sukker, stivelse og annen mat til energi som trengs i dagliglivet. Den nøyaktige årsaken til diabetes er ikke kjent, men det ser ut til faktorer både fra arv og miljø samt livsstil (for eksempel overvekt og mangel på mosjon) spiller inn. Det er to hovedtyper diabetes, kjent som type 1 og type 2.

Om type 1-diabetes

Det er som oftest barn og ungdom som blir diagnostisert med type 1-diabetes, derfor ble det tidligere ofte kalt ungdomsdiabetes. Likevel er det slik at folk i alle aldre kan få diagnosen type 1-diabetes. Årsaken er ukjent, men det ser ut til at det kan være en arvelig faktor som utløses av diverse miljøfaktorer, som for eksempel virus. Type 1-diabetes er sannsynligvis ikke relatert til livsstil eller overvekt.

Type 1-diabetes forekommer vanligvis hos barn og unge voksne og utgjør 10–15 % av diabetestilfellene i Australia.

Symtomer

Symptomene på type 1-diabetes kan variere veldig. De kan blant annet omfatte økt tørste og hyppig vannlating, vekttap, oppkast, magesmerter og utmattelse. Kvinner med type 1-diabetes kan for en periode også miste menstruasjonen.

Årsak

Hos personer med type 1-diabetes produserer ikke bukspyttkjertelen insulin. Dette er resultatet av en autoimmun prosess. Det finnes ingen kjente måter å forhindre type 1-diabetes på, og forskere forstår ennå ikke hvorfor noen får det og andre ikke. I motsetning til type 2-diabetes er det ikke noen kjent forbindelse mellom type 1-diabetes og kroppsvekt, kolesterol eller høyt blodtrykk.

Risikofaktorer

Hvis medlemmer av familien din har eller har hatt type 1-diabetes, har du selv større risiko for å utvikle det. Visse virusinfeksjoner kan også gi økt risiko.

Diagnose

Mange får først diagnostisert type 1-diabetes etter at de er lagt inn på sykehus på grunn av symptomer forårsaket av et for høyt blodsukkernivå (hyperglykemi). Legene bruker en rekke tester for å se etter syreforgiftning (ketoacidose), en farlig tilstand som kan føre til koma og død. Blodprøver viser blodsukkernivået og  kan gi en indikasjon på hvor mye insulin som produseres.

Om type 2-diabetes

I følge det australske Bureau of Statistics (mai 2004) har ca. 582 000 australiere diagnosen type 2-diabetes. Det er dermed den vanligste formen for sykdommen. Selv om den tidligere ble ansett som en sykdom som rammer voksne, vet vi nå at barn og unge også kan utvikle type 2-diabetes.

Symptomer

Mange av symptomene på type 2-diabetes kan i utgangspunktet virke ufarlige. Du kan faktisk ha type 2-diabetes i flere år uten å være klar over det. Symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi), er blant annet økt tørste og hyppig vannlating, utmattelse og synsforstyrrelser.

Andre problemer kan oppstå som følge av at blodsukkeret har vært for høyt over en lang tidsperiode, blant annet hyppige infeksjoner som leges sakte eller prikking og nummenhet i hender og føtter. Menn med type 2-diabetes kan få ereksjonsproblemer. Hvis diabetes oppdages tidlig, øker sjansene dine for å kunne holde deg frisk og sunn og oppleve færre symptomer.

Årsaker

De som har type 2-diabetes produserer enten ikke nok insulin, eller cellene i kroppen deres reagerer ikke som de skal på insulinet de produserer (insulinresistens). Det er ukjent hvorfor dette skjer. Type 2-diabetes ser ut til å være mer vanlig blant overvektige, folk med høyt blodtrykk eller høyt kolesterolnivå. Men det er mange fra disse gruppene som ikke utvikler diabetes. Mange av de som utvikler type 2-diabetes, har også normal kroppsvekt, blodtrykk og kolesterolnivå.

Risikofaktorer

Det er en rekke faktorer som kan øke risikoen for type 2-diabetes. Dette inkluderer familiemedlemmer med diabetes, etnisitet, vekt, inaktivitet, alder, prediabetes (en tilstand der blodsukkeret er høyere enn normalt) og svangerskapsdiabetes (diabetes som utvikles under graviditet).

Diagnose

For å diagnostisere diabetes må man ta en blodprøve. Denne må tas fastende. Det vil si at man ikke kan spise eller drikke noe før blodprøven. Noen legekontor analyserer blodprøven selv mens noen legekontor sender blodprøven inn til et laboratorium.

Kilder

1. www.jdrf.org.au - What Is Diabetes? faktaark
2. Australian Bureau of Statistics, Year Book Australia 2008, tabell 11.21

Section Navigation

• Diabetes

Additional information